Gå til hovedtekst

Vellykket møte i nettverk for samfunnsøkonomisk analyse

DFØ arrangerte 8. desember et møte i nettverk for samfunnsøkonomisk analyse med om lag 80 deltakere fra departementer og statlige virksomheter.

Marianne Andreassen (direktør DFØ) åpnet nettverksmøtet med noen innledende ord. Victor Norman (professor ved NHH) og Tom Christensen (professor ved UiO) holdt hvert sitt engasjerende innlegg.

Norman sitt innlegg hadde tittelen “(For) få samfunnsøkonomiske analyser? “. Dette svaret mener han avhenger av kvaliteten på de analyser som gjennomføres og i sitt innlegg pekte han blant annet på om vi stiller de rette spørsmålene slik at alle vesentlige nytteeffekter blir tatt med i beregningen. Analysen av Bjørvikatunnelen som viser at denne er samfunnsøkonomisk ulønnsom ble trukket fram som eksempel på dette. Han poengterte at det ikke er tidsgevinstene som er sentrale i dette prosjektet, men gevinstene i form av den positive byutviklingen som følge av prosjektet. Hadde man klart å regne på de relevante gevinstene ville dette prosjektet utvilsomt ha vært samfunnsøkonomisk lønnsomt ifølge Norman.

Norman mener at en vanlig utfordring er å havne i den såkalte “revisorfellen”, som er å regne på alle sikre og usikre kostnader, mens bare de sikre gevinstene tas med i regnestykket. Følgelig får mange analyser frem gode kostnadsestimater men uten å synliggjøre hele lønnsomhetspotensialet. I den forbindelse stilte han spørsmål ved om vi i det hele tatt ville hatt infrastruktur hvis vi skulle ha fulgt revisorankegangen. Han poengterte at selv om vi vet at et prosjekt kan få store positive effekter har vi likevel vansker med å regne på disse, og vi ender ofte opp med for konservative og forsiktige anslag.

Videre presiserte han at analyser som har mistet sin troverdighet ikke vil kunne fungere som et ankerfeste for politikere.

Innlegget til Christensen hadde tittelen “Beslutningsprosessen i KS-prosjekter[1] – Politisk styring, komplekse koalisjoner eller lokal rasjonalitet i de store offentlige investeringene?” Hans innlegg var basert på en studie, gjennomført i samarbeid med Erik Whist. I undersøkelsen har de gått igjennom tidligfaseprosessen i 23 store offentlige investeringsprosjekter. Studien viser at det bare i vel halvparten av prosjektene er foretatt en omfattende nytte-kostnadsanalyse. Et viktig spørsmål som ble søkt besvart i studien er hvorvidt prosjektene er målrettede i forhold til å løse et udekket samfunnsbehov og om alternative tiltak er vurdert. Stad skipstunnel er trukket frem som eksempel i studien på et prosjekt hvor det både er meget uklart hva behovet er og hvor alternative tiltak ikke er vurdert.

Typiske trekk for beslutningsprosessen som Christensen trakk frem er at fagmyndighet på ulike nivå som oftest er en viktig aktør, og stort sett i samråd med politisk ledelse. Videre at Regjeringen har vært en sentral aktør i om lag 1/3 av prosjektene. Koalisjoner av offentlige og/eller private aktører later også til å ha hatt en betydelig rolle i en rekke prosjekter. I studien er E18 Bjørvika-prosjektet trukket frem som eksempel på at politiske organer har hatt en konstruktiv rolle, i samarbeid med lokal fagmyndighet og lokale næringsinteresser. På den motsatte ytterlighet nevnes Nye Holmenkollen; en prosess som har vært preget av dårlig organisering og planlegging på kommunalt nivå og der lokale politiske organ har bidratt til voldsomme kostnadsøkninger underveis i prosessen.

Møtet fant sted ved hotel Continental og ble avsluttet med en hyggelig julelunsj.


[1] Statlige investeringer over 750 mill. kroner skal underlegges en ekstern kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsopplegg før prosjektene fremmes for Stortinget. Finansdepartementet har inngått rammeavtale med leverandører av slike tjenester. Les mer om KS-ordningen på http://www.concept.ntnu.no/ks-ordningen.

Direktoratet for økonomistyring, Pb 7154 St. Olavs plass, 0130 Oslo | E-post: evaluering@dfo.no | Personvernerklæring (Privacy policy)