Gå til hovedtekst

Evalueringsmetode for innovasjon og utvikling

Temaet for årets evalueringskonferanse i Drammen 18. og 19. september er Evaluering som innovasjon.

Developmental evaluation (DE) er en evalueringstilnærming til bruk i komplekse prosesser hvor hensikten er å bidra til innovasjon, læring og utvikling[1].

Michael Quinn Patton, en av de toneangivende evalueringsekspertene i USA, ga i 2011 ut boka Developmental Evaluation. Applying Complexity Concepts to Enhance Innovation and Use (The Guilford Press 2011). Han skrev første gang om DE i 1994, og begrepet benyttes også av andre evalueringseksperter. Du finner mer informasjon om tilnærmingen blant annet hos American evaluation society (AEA) og Betterevaluation.org

DE skal ikke erstatte tradisjonell (formativ eller summativ) evaluering, men er spesielt utviklet for bruk i endringsprosesser hvor det er stor usikkerhet og kompleksitet. Patton sammenlikner DE til bruk i offentlig sektor med R&D metodikk (research and development) som benyttes i privat sektor.   

Patton argumenterer for at DE er spesielt nyttig å bruke i følgende fem situasjoner:

  • Ved utvikling av en strategi, program eller prosjekt, hvor disse skal tilpasses en ny og kompleks kontekst.
  • Ved ønske om å kopiere gode løsninger til nye situasjoner, som for eksempel når en ser at det utvikles gode ideer og tiltak i andre land og disse skal tilpasses hjemlige forhold.
  • Ved behov for å utvikle rask respons i en krisesituasjon.
  • Ved nyutvikling av tiltak som en ser for seg å oppskalere (pilot). DE vil her være nyttig i utviklingsfasen, mens tradisjonell (formativ og summativ) evaluering benyttes etter at modellen er ferdigutviklet og skal tas i bruk i større skala.
  • Ved store systemendringer og reformer når det er behov for å vurdere hvordan de virker og hvilke tilpasninger som bør gjøres fortløpende.

Det som skiller DE fra tradisjonell evaluering er først og fremst formålet med evalueringen. Formålet for DE er ikke å vurdere en eksisterende løsning som god eller dårlig mot forhåndsdefinerte mål og indikatorer, men å bidra med evalueringsfaglige innspill [2] underveis i utvikling av løsninger for å sikre at de virker best mulig. Det legges spesielt vekt på å oppdage uheldige virkninger tidlig. Der tradisjonell evaluering skal vurdere måloppnåelse skal DE identifisere virkninger fortløpende. Formativ evaluering skal bidra til forbedring av et tiltak mens DE skal bidra i utviklingen av et tiltak. I tradisjonell evaluering skal evaluator være uavhengig og gi en ekstern vurdering. I DE er det verdi-fellesskapet som sikrer evaluators integritet. Evaluator inngår i utviklingsarbeidet og evalueringens troverdighet avhenger av at det er et gjensidig tillitsforhold mellom evaluator og de som har ansvar for å utvikle tiltaket.

 

[1] Må ikke forveksles med development evaluation – evaluering innen bistandsfeltet

[2] Som for eksempel systematisk datainnsamling, evalueringsspørsmål, kvalitetskriterier mm.

Direktoratet for økonomistyring, Pb 7154 St. Olavs plass, 0130 Oslo | E-post: evaluering@dfo.no | Personvernerklæring (Privacy policy)