Gå til hovedtekst

Godt besøkt nettverksmøte om ikke prissatte virkninger

Om lag 50 nettverksmedlemmer fra departementer og statlige virksomheter møtte opp hos DFØ for å delta på møte i nettverk for samfunnsøkonomisk analyse. Det overordnete temaet var ikke-prissatte virkninger i samfunnsøkonomisk analyse.

Deltakerne fikk først høre Heidi Bull-Berg (forskningsleder samfunnsøkonomi, SINTEF) og Gro Holst Volden (forskningssjef, Concept) presentere resultatene av en kartlegging de har gjennomført av dagens praksis ved samfunnsøkonomisk analyse av ikke-prissatte virkninger av store statlige investeringsprosjekter. Deretter presenterte Stein Berntsen (konsernleder Dovre Group) KS1 – rapporten om fremtidig regjeringskvartal. Han la særlig vekt på alternative metoder for fremskrivning av antall ansatte i regjeringskvartalet, og på behandling av de ikke-prissatte virkningene i den samfunnsøkonomiske analysen. Berntsen var oppdragsansvarlig for kvalitetssikringsrapporten.

Studien «Ikke-prissatte virkninger i samfunnsøkonomisk analyse» gjennomført av Heidi og Gro viste at 90 % av analysene som er inkludert i studien, vurderer ikke–prissatte virkninger. Den vanligste måten å presentere virkningene på, er ved hjelp av pluss-minusmetoden. Når man bruker pluss-minusmetoden skal man vurdere virkningene etter henholdsvis omfang og betydning (verdi), som til sammen utgjør konsekvens. Virkningene vurderes og vektes ved hjelp av en skala basert på plusser og minuser. Studien viste at bare unntaksvis presenteres omfang og betydning hver for seg. I flere av analysene var det også uklart om vurderingen av betydning er gjort med utgangspunkt i bidrag til netto nåverdi, som man gjør med prissatte virkninger, eller ut fra graden av måloppnåelse.

I presentasjonen stilte de spørsmål ved om det i praksis er mulig å vurdere betydningen av en virkning på en faglig og objektiv måte. Et hovedbudskap var at hvis en skal vurdere betydningen av ikke-prissatte virkninger i en samfunnsøkonomisk analyse, bør det gjøres etter samme prinsipp som for prissatte virkninger – det vil si ut fra bidrag til nettonytte. Andre vurderingsperspektiver kan også være viktige, men disse bør ikke blandes inn i den samfunnsøkonomiske analysen. Slike vurderinger bør heller legges ved som tilleggsanalyser.

De oppsummerte med at det bør utvikles et godt sektorovergripende begrepsapparat og metodeverk for behandling av ikke-prissatte virkninger i samfunnsøkonomiske analyser. Sektorene bør også gjøre en jobb på veiledningssiden, slik at like prosjekter behandles mest mulig likt.

Den samfunnsøkonomiske analysen i KS1 – rapporten om nytt regjeringskvartal ble deretter presentert av Stein. Han la særlig vekt på hvordan de gikk frem når de vurderte de ikke-prissatte virkningene, og utarbeidet prognosen for fremtidig antall ansatte.

De ulike alternative løsningenes innvirkning på hhv. effektivitet og samhandling, sikkerhet, fleksibilitet, bymiljø og tilgjengelighet, og bevaring av bygninger og kunst, er ikke-prissatte i rapporten. Disse er vurdert ved hjelp av pluss-minusmetoden.

I begge presentasjonene ble det understreket at pluss-minusmetoden er en ordinal skala. Det vil si at den bare sier noe om i hvilken rekkefølge tiltak skal rangeres, men ikke noe kvantitativt om hvor mye bedre eller dårligere et tiltak er enn et annet. Det innebærer at det ikke nødvendigvis er slik at fire plusser er dobbelt så bra som to plusser. Man kan derfor ikke bare summere plussene og minusene, og deretter anbefale et tiltak basert på denne summeringen.

Du kan lese mer om pluss-minusmetoden på side 82 i DFØs veileder i samfunnsøkonomisk analyse.

Utvalgte aktiviteter i DFØ siste halvår

Avslutningsvis informerte DFØ litt om hva vi har drevet med innenfor området samfunnsøkonomisk analyse siden forrige nettverksmøte.

  • DFØ har utarbeidet en ny mal for beregning av nåverdi. Malen finnes her.
  • Det er opprettet en arbeidsgruppe for nettverk for samfunnsøkonomisk analyse. Den består av
    - Tor Gunnar Saakvitne, Toll- og avgiftsdirektoratet
    - Guro Børnes Ringlund, Miljødirektoratet
    - Even Joachim Aarebroth Winje, Olje- og energidepartementet
  • DFØs direktør Øystein Børmer har i.l.a. våren 2015 besøkt toppledergruppene i 14 av 16 departementer. Her har han hatt gode diskusjoner om betydningen av samfunnsøkonomisk analyse som beslutningsgrunnlag, hva som hindrer bruk av dette verktøyet, og hva som skal til for å øke bruken av det.
  • Det pågår et arbeid med å revidere utredningsinstruksen, og utkast til ny utredningsinstruks og tilhørende veileder skal om kort tid sendes på en departementsforeleggelse. Arbeidet ledes av KMD og FIN. Det er opprettet en referansegruppe bestående av samtlige departementet og SMK, i tillegg er det opprettet en arbeidsgruppe. DFØ deltar i begge grupper og har i samarbeid med Difi fått i oppdrag å skrive veilederen.

Presentasjonene fra nettverksmøtet finner du her.

Direktoratet for økonomistyring, Pb 7154 St. Olavs plass, 0130 Oslo | E-post: evaluering@dfo.no | Personvernerklæring (Privacy policy)