Gå til hovedtekst

Hva skal til for å få nyttige og innovative evalueringer? Hva er forskjellen på forskning og evaluering?

Dette er noen av de sentrale spørsmålene som ble diskutert på årets Evalueringskonferanse 18. og 19. september i Drammen. Konferansens tema var “Evaluering som innovasjon”.

 

 

På konferansen fikk vi høre om hva som skal til for å få nyttige og innovative evalueringer gjennom erfaringer fra 22. juli-kommisjonen, evalueringsarbeidet i flere departementer og virksomheter samt evalueringen av Paris-erklæringen.

Bilder fra konferansen er lagt ved artikkelen. Alle presentasjoner finner dere på NIBR sin nettside. Tusen takk til alle foredragsholdere, deltakere og NIBR for et godt gjennomført arrangement. Vi kan allerede ønske dere velkommen til neste Evalueringskonferanse i 2014 som er i Bergen. Den arrangeres i regi av CMI og Norsk evalueringsforening. Følg med på Evalueringsportalen for mer informasjon om program og påmelding.

Her er noen erfaringer, diskusjoner og viktige læringspunkter fra konferansen i Drammen:

- Oppdragsgivere bør gjøre en grundig vurdering av om det er evaluering eller forskning man trenger. Forskning stiller høyere krav til mottakeren om å ha kapasitet til å lese, tolke og formidle en betydelig mengde informasjon som oftest ikke er tilpasset til direkte bruk.

- I evaluering og forskningsbasert evaluering er en utfører en rådgiver og veileder som skal bidra til forandring. I grunnforskningen har man ikke denne rollen. 

- Det er viktig å tenke på hva salgs resultat som kan komme fra evalueringsspørsmålene før man bestiller. Gjennom å tenke på mulige resultater før bestilling, får man et mer spisset oppdrag med problemstillinger som øker sannsynligheten for å gi resultater som kan brukes.

- Oppdragsgivere bør tenke på om tiltaket som skal evalueres er omfattende nok for et eksternt oppdrag. Mange ganger egner det seg bedre å evaluere med interne resurser.

- Virksomhetene bør etablere en læringskultur gjennom å vise og kommunisere hvordan resultatene blir brukt. Både internt og eksternt.

- God kvalitet på bestillingen, evalueringsprosessen og rapporten er viktig.  Oppdragsgiver bør sammen med utfører jobbe aktivt for å få god erfaring med å bli evaluert. Som en av foredragsholderne sa: “Å gjøre dårlige evalueringer er verre enn å ikke gjøre evalueringer i det hele tatt.”

- Oppdragsgivere opplever ofte at utførerne helst bare vurderer skriftlig materiale. Dette øker kravet til virksomheten om å bruke stadig mer ressurser på å dokumentere. Hvis kravene til virksomhetene blir for høye om å dokumentere at man har gjort “rett”, kan evalueringer drive virksomhetene til å unngå gjøre feil heller enn å skape noe nytt.

- Utførere bør skrive ut fra rapportens sentrale brukere.  Det er viktig å bruke et enkelt språk og passende kommunikasjonsstil.

- Erfaring fra både 22. juli-kommisjonen og evalueringen av Paris-erklæringen er at gjennomsiktighet og åpenhet gjennom hele evalueringsprosessen er viktig for at en evaluering skal kunne brukes og utføres effektivt.

- Utfører bør ha en tydelig og forankret kommunikasjonsstrategi gjennom hele evalueringsprosessen. I starten er det viktig å skape legitimitet for mandatet slik at det også gir legitimitet til resultatene i etterkant. Det er en utførers rolle å få topplederne og andre brukere med og bygge tilliten i oppstartsfasen.

Direktoratet for økonomistyring, Pb 7154 St. Olavs plass, 0130 Oslo | E-post: evaluering@dfo.no | Personvernerklæring (Privacy policy)