Gå til hovedtekst

Mer opptatt av å utbetale penger enn å dokumentere resultater

Det er ofte uklart hva norske bistandsprosjekter egentlig fører til. – Vi trenger en sterkere resultatkultur i norsk bistand, sier statssekretær Bård Glad Pedersen i Utenriksdepartementet.

Virker bistanden? Det vet vi ikke nok om. Vi måler ikke resultatene systematisk nok til å gi et ordentlig svar på spørsmålet. Resultatkulturen er for svak, og man er mer opptatt av å utbetale penger enn å dokumentere resultater.
Det er noen av konklusjonene i en evaluering av resultatmålingen i norsk bistand.

– Det er for mye fokus på volumene av bistanden, og for lite på resultatene, sier statssekretær Bård Glad Pedersen til Bistandsaktuelt.

Han lover at evalueringen som ble presentert av Norad ikke skal bli liggende i en skuff, men brukes aktivt til å måle resultatene av bistanden bedre.

– Norge har ansvar for å gi mye bistand. Vi er et rikt land, og det lever 1,2 miliarder ekstremt fattige mennesker i verden. Men det er ikke nok bare å gi penger. Vi må også sørge for at resultatene av bistanden vi gir blir så gode som mulig, sier Pedersen.

Regjeringspartiene har ønsket å konsentrere norsk bistand om færre land og temaer enn i dag. Glad Pedersen mener det kan være et viktig grep for styrke resultatmålingen.

"Men det er ikke nok bare å gi penger"

– Regjeringen ønsker å konsentrere bistanden om færre land. Det er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å sørge for at bistanden gir bedre resultater, sier statssekretæren.

Ovenfra og ned

– Det blir gjort en enorm mengde ad hoc-beslutninger. Skjelettet av et godt system er på plass, men organene henger ikke fast.

Dette sa Derek Poate fra det britiske konsulentselskapet Itad da han la fram evalueringen i Norads lokaler i Oslo nylig.

Rapporten er skrevet av Itad i samarbeid med Christian Michelsens Institutt. Den har sett på planlegging og oppfølging av 20 tiltak, 20 sluttgjennomganger av tiltak, og seks uavhengige evalueringer. I tillegg har det blitt gjennomført intervjuer og en spørreundersøkelse. Det norske systemet er også blitt sammenlignet med andre giverland.

Konsulentene har altså ikke sett på om bistandsprosjektene har gitt gode resultater, men om de systemene for evaluering som brukes gir god informasjon om dette.

Evalueringen fant at håndbøker, ordningsregelverk, kurs og rådgivning på resultatområdet stort sett er av god kvalitet, men at de i varierende grad blir brukt. Poate mener kulturen i bistandsforvaltningen er preget av manglende opptatthet av resultatmåling.

– Flere ansatte i bistandsforvaltningen burde få mer opplæring i evaluering. Det er en oppfatning av at dette ikke blir prioritert av ledelsen. Det forplanter seg nedover i systemet. Ledelsen må være tydelig på dette. Samtidig må det følges opp av ressurser og tid til å gjøre arbeidet. Man må tenke på evaluering alelrede i planleggingen, ikke når et prosjekt nesten er fullført, sier han.

Prioriterer penger

Til tross for klare føringer fra politisk ledelse om at resultatmåling skal prioriteres, finner evalueringen at dette ikke følges opp i praksis. Ledere etterspør i liten grad resultatmåling i planlegging eller systematisk oppfølging av tiltak. Ansatte opplever at de har liten tid til å måle resultater, og det er få eller ingen insentiver for å prioritere dette.

En av årsakene er press på utbetalinger av bistandsmidler. I tråd med målet om å gi én prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand har bistandsbudsjettet vokst kraftig de siste årene.I fjor var bistanden rekordhøy – igjen. Det har ført til at bistandsbyråkratene i stedet prioriterer å betale ut midler raskt.

Dermed vet man vet mye om hva pengene har gått til, men ikke alltid lite mye om hvilke resultater som har kommet ut av bevilgningene.

Kurs om resultatmåling og evaluering gir deltakerne grunnleggende kunnskap, men de er for korte, har for få deltakere og prioriteres lavt, særlig blant ledere. Mange tiltak godkjennes uten resultatrammeverk og oppfølgingen av resultater er mangelfull. Det finnes unntaksvis gode resultatrammeverk og god rapportering, men det skyldes snarere dedikerte enkeltmedarbeidere enn at systemet fungerer godt.

Vil styrke arbeidet

Evalueringen anbefaler at ledere i bistandsforvaltningen må styrke kunnskapen om og prioriteringen av resultatmåling, og at de ansatte bør ha klare insentiver for dette arbeidet.

Alle var ikke uten videre enige i medisinen konsulentene foreskrev. I diskusjonen som fulgte presentasjonen av rapporten var noen var bekymret for at en mer standardisert resultatmåling vil gå ut over muligheten til å tilpasse bistandsprosjektene etter ulike behov, og dermed til det lokale eierskapet til bistandsprosjektene.

- Det vil være praktisk for oss. Men hva med partnerlandene, som må forholde seg til ulike rapporteringskrav fra ulike givere? spurte Ørnulf Strøm, underdirektør i Norad.

Kilde: Bistandsaktuelt

Direktoratet for økonomistyring, Pb 7154 St. Olavs plass, 0130 Oslo | E-post: evaluering@dfo.no | Personvernerklæring (Privacy policy)