Gå til hovedtekst

Når samfunnsøkonomiske analyser skaper økt uenighet – byråkratiske analyser

Samfunnsøkonomiske analyser er utviklet som et verktøy for å analysere ulike tiltaks effektivitet, noe som i de aller fleste tilfeller vil være en viktig del av et beslutningsgrunnlag. Verktøyet skal bidra til konsensus og at det fattes mest mulig objektive beslutninger. I praksis viser det seg imidlertid at analysene i seg selv ofte blir en kilde til konflikt.

Forskerne Ryan Scott, Richard Zerbe og Tylor Scott, fra University of Washington, holdt et foredrag på årets konferanse i Society for Benefit-Cost Analysis i Washington DC. Der stilte de spørsmålet: Hvorfor mislykkes så ofte de samfunnsøkonomiske analysene i å dempe politisk uenighet men i mange tilfeller i stedet bidrar til å øke uenigheten?

Teoretikere legger stor vekt på å utvikle en best mulig metode for analysene og det legges stor vekt på å sikre mest mulig korrekt input (data).

I praksis brukes imidlertid ikke analysene av teoretikere, men av for eksempel byrådsmedlemmer, lokale forretningsmenn, bønder og konsulentfirmaer. Disse gruppene bruker analysene som beslutningsgrunnlag i byråkratiske prosesser. Her er de gjenstand for en påvirkning som kan medføre både avvikende og uforutsigbare resultater.

Mens ideelle samfunnsøkonomiske analyser vil være et godt verktøy for å ta økonomisk effektive beslutninger, så er noen kjennetegn på byråkratiske samfunnsøkonomiske analyser at:

-          De fokuserer på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten (effektiviteten) av et spesifikt alternativ i stedet for å forsøke å finne den mest effektive måten å oppnå et politisk mål eller en effekt på.

-          De frembringer resultater basert på nytte- og kostnadsvirkninger som er enkle å måle, i stedet for at de baseres på virkninger som er økonomisk signifikante.

-          de har en enkeltprosjekt-tilnærming i stedet for en portefølje-tilnærming. Dette gjør at små prosjekter som kun er effektive dersom de gjennomføres sammen med andre prosjekter, ikke vil fremstå som lønnsomme i analysen.

-          De fokuserer nesten ensidig på samfunnsøkonomisk lønnsomhet (nytte-kostnadsbrøken) for å rettferdiggjøre ønsket politikk eller prosjekt, i stedet for å synliggjøre den risikoen og usikkerheten som er forbundet med de ulike alternativene.

-          De har en tendens til å finne positiv netto nåverdi for et gitt alternativ når de er bestilt av tilhengere av et prosjekt, og negativ netto nåverdi når de er bestilt av motstandere.

 

Forskerne kom med tre anbefalinger for å sikre at de samfunnsøkonomiske analysene som utføres blir nyttige som beslutningsgrunnlag og ikke bidrar til økt konflikt:

1.       Produser analyser som gir mer informasjon enn kun samfunnsøkonomisk lønnsomhet (netto nåverdi). Med mer kontekst vil estimatet gi mer mening og føre til bedre informerte beslutninger. Det kan hindre interessenter i å bruke krefter på å diskutere hva som er den "sanne" samfunnsøkonomiske nytten.

2.       Produser analyser som er enkle å forstå og som er informative. Dette kan man oppnå for eksempel ved å produsere et (kort) resymé, skrevet så det kan forstås også av personer uten økonomisk utdannelse og myntet spesielt på beslutningstakere.

3.       Ikke gi falsk sikkerhet! Bruk verdi-intervaller og sensitivitetsanalyser. Bruk av punktestimater formidler en grad av sikkerhet som ikke er reell. Særlig bruk av forventningsverdier kan medføre falsk sikkerhet fordi de bruker kun ett tall for å representere flere potensielle utfall (usikkerheten er "lost in translation").

 

 

http://benefitcostanalysis.org/system/files/3_3%20Zerbe-Bureaucratic%20BCA%20.pdf

Direktoratet for økonomistyring, Pb 7154 St. Olavs plass, 0130 Oslo | E-post: evaluering@dfo.no | Personvernerklæring (Privacy policy)