Gå til hovedtekst

Stort engasjement på nettverksmøte 10. desember 2014

Om lag 100 deltakere fra departementer og statlige virksomheter møtte opp på Hotel Continental 10. desember for å ta del i det årlige desember-møtet i nettverket for samfunnsøkonomisk analyse. Professor Karl Ove Moene ved Universitet i Oslo var blant de som holdt innlegg. Møtet ble avsluttet med en julelunsj.

Nettverksmøtet åpnet med at seksjonssjef Gry Hamarsland holdt et innlegg der hun informerte om DFØs rolle og ansvar innenfor fagområdet samfunnsøkonomisk analyse. DFØ bidrar blant annet til utvikling av metoden og regelverk, og har eksempelvis vært med i sekretariatet for NOU 2012:16 og er involvert i det pågående arbeidet med revisjon av utredningsinstruksen. En viktig rolle for DFØ er å spre god praksis på gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser i staten. DFØ tilbyr departementer og statlige virksomheter en rekke kompetansehevende tiltak som veiledningsmateriell, rådgivning, kurs og nettverk innenfor samfunnsøkonomisk analyse.

Professor Karl Ove Moene (UiO) holdt et innlegg om «Ulikhet, omstilling og produktivitet». Et sentralt budskap i hans innlegg er at det går et viktig skille mellom det vi kan kalle reell og ideell konkurranse. Den reelle konkurransen premierer samarbeid, tillit og langsiktighet, særlig i en liten åpen økonomi med en sterk sosial organisering i fagforeninger og arbeidsgiversammenslutninger. Han poengterte at små lønnsforskjeller leder til raske omstillinger og økt fleksibilitet. I den sammenheng refererte han til studier som viser at land med små lønnsforskjeller har mer produktive næringer versus land med større lønnsgap. Videre trakk han frem at høy grad av kontroll i offentlig sektor trolig er den største produktivitetsbremsen. Større grad av autonomi til arbeidstakerne er en del av løsningen for å oppnå økt produktivitet og en mer effektiv offentlig sektor.

Ingeborg Rasmussen (daglig leder, Vista Analyse) holdt et innlegg om samfunnsøkonomisk analyse er nyttig i sektorer der det tradisjonelt ikke gjøres mange analyser. Hun brukte eksempler fra to samfunnsøkonomiske analyser som Vista har gjennomført de siste årene. Den første dreide seg om hvordan beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjon og den andre om sosialt entreprenørskap. Spørsmålet er om vi bør sette tall på slike kostander og hvordan bør i tilfelle verdiene verdsettes. Ingeborg ga tydelig uttrykk for hvor nyttig det er å synliggjøre kostnadene også for slike tiltak i samfunnet, og konkluderte med at samfunnsøkonomiske analyser har høy relevans også innenfor myke sektorer. Samfunnsøkonomiske analyser gir en oversikt over hvor mye ressurser som brukes og gir et godt grunnlag for å beslutte hvor vi bør sette inn flere ressurser for å oppnå størst effekt av tiltakene. Økt bruk av samfunnsøkonomiske analyser vil gi en økt bevisstgjøring om viktige samfunnsproblemer som bør løses og kan bidra til at det iverksettes flere og bedre tiltak med målsetning om å hjelpe svake grupper i samfunnet.

Se innlegg øverst.

Forsker Bjart J. Holtsmark (SSB) holdt et innlegg om en studie som SSB har gjennomført av skattefinansieringskostnaden. Bakgrunnen for studien var å vurdere om dagens praksis med en skattefinansieringskostnad lik 1,2 er tilstrekkelig solid fundert. Holtsmark trakk frem to utfordringer knyttet til beregningen av skattefinansieringskostnaden. Den ene utfordringen går ut på hvordan vårt ønske om en jevnere inntektsfordeling bør ivaretas. Den andre utfordringen knytter seg til om den tradisjonelle modellen som illustrerer konsum og fritid er velegnet til å analysere spørsmålet. Holtsmark har ikke funnet holdepunkter for å endre dagens skattekostnad. Finansdepartementet har i 2014 besluttet å opprettholde et krav om skattekostnad på 1,2 ved gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser og andre konsekvensutredninger av statlige tiltak (se rundskriv r-109/14).

Se innlegg øverst.

Direktoratet for økonomistyring, Pb 7154 St. Olavs plass, 0130 Oslo | E-post: evaluering@dfo.no | Personvernerklæring (Privacy policy)