Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Evaluering

Barnehusevalueringen 2012

Statens barnehus eller «barnehusene», er et tverrfaglig, samlokalisert tiltak rettet mot barn og unge mistenkt utsatt for seksuelle overgrep eller vold, eller som har vært vitne til vold. Tiltaket gjelder også voksne med psykisk utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt som har begrensede muligheter til å uttrykke seg verbalt. Det første barnehuset i Norge ble opprettet i 2007. Siden er seks barnehus kommet til, og et åttende er vedtatt opprettet. På barnehusene gjennomføres dommeravhør, rettsmedisinsk undersøkelse, rådgivning og behandling. Ordningen går ut på at fagfolkene kommer til den som er utsatt for et mulig overgrep, slik at han eller hun slipper å forholde seg til ulike steder. Det er også lagt vekt på at lokalene skal være barnevennlige. Opprettelsen av barnehus bunner i en mangeårig bekymring blant profesjonelle og andre for at barn som utsettes for vold og overgrep har møtt et fragmentert og uoversiktlig tjenesteapparat, og at det i dette har ligget en risiko for at barna og familiene deres påføres ekstra belastninger i en i utgangspunktet vanskelig situasjon. Ikke minst har manglende samordning utgjort en risiko for uheldig behandling fra hjelpeapparatets side med negative konsekvenser for den strafferettslige prosessen. Barnehusene var ment å bøte på disse manglene, og i tillegg bidra til mer enhetlig behandling av saker om vold og overgrep mot barn, samt kompetanseheving i feltet og generelt økt bevisstgjøring om tematikken. Problemstilling og metodisk tilnærming. Denne studien retter oppmerksomheten mot hvilke implikasjoner innføringen av barnehus har hatt for politiets arbeid, med hovedfokus på gjennomføringen av dommeravhør og rettsmedisinsk undersøkelse: Hvordan opplever de aktørene som er involvert i disse sakene at ordningen fungerer? Vi er også opptatt av hvilke styrker, svakheter og muligheter ulike aktører ser ved barnehusmodellen, og de løsningsforslagene de fremmer i så måte.