Gå til hovedtekst

evalueringsrapport

Effekten av lederlønnsreguleringer i Norge

Rapporten tilhører rapportseriene FOU-rapport.

Prosjektet skulle: • summere opp internasjonale virkemidler som er iverksatt for å regulere lønn og annen godtgjørelse til toppledere i næringslivet. • på grunnlag av tilgjengelig statistikk kartlegge og analysere om de tiltak/retningslinjer som er iverksatt overfor lederlønnsutviklingen i Norge siden 2006, har påvirket lønnsutviklingen for toppledere • drøfte og vurdere nye tiltak/retningslinjer som kan medvirke til at utviklingen i lønn og annen godtgjørelse for toppledere blir mer i samsvar med lønnsutviklingen ellers i samfunnet.

Rapporten framhever at høye lederlønninger og sterk lederlønnsvekst er en aktuell problemstilling for myndighetene i mange land. Det er likevel lite internasjonal forskning som dokumenterer at offentlige reguleringer har vært vellykket på dette området. Rapporten viser at det er store likheter med hensyn til lederlønns-reguleringene på tvers av land, og mange av reguleringene er en del av internasjonale trender og tverrnasjonale tilrådninger. I de nordiske land går statlige reguleringer av lederlønn særlig på to forhold: krav til informasjonstilgjengelighet i avlønningen og krav til vedtak på generalforsamlingen. Det er imidlertid meget spesifikke krav til lederlønn i bedrifter med offentlig eierskap i Norge og Finland. Den norske stat ønsker ikke aksjeopsjoner i bedrifter med vesentlig statlig eierskap. I Finland finnes en maksimal grense på årlig bonuser (opptil 40 % av grunnlønn), og på andre langsiktige insentiver (maksimalt 100 % av grunnlønn). I Danmark og Sverige er det ingen slike generelle bestemmelser. I Norge, Sverige og Danmark er det i tillegg spesielle restriksjoner på avlønninger i banker som mottar/har mottatt offentlig støtte i forbindelse med finanskrisen.

Ifølge rapporten har lederlønnsreguleringen av norske børsselskap med stort offentlig eierskap dempet insentivlønnen (opsjonsdelen). Imidlertid sies det i rapporten at redusert opsjonslønn er blitt erstattet med økt fastlønn i disse selskapene.

Ifølge rapporten kan det tyde på at lederlønnsbegrensningene i statsdominerte børsselskaper har virket etter hensikten. Foreløpige tall fra åtte sentrale børsselskap, både med og uten dominerende statlige eiere, viser at lederlønningene i disse selskapene har falt dramatisk i 2009. Ifølge rapporten skyldes dette først og fremst finanskrisen, men de lovpålagte lederlønnsdiskusjonene på generalforsamlingene kan også ha bidratt til å redusere lederlønningene blant toppledere i børsnoterte selskap.

Rapporten foreslår fem tiltak for bedre styring av lederlønnsutviklingen i Norge: (1) (fortsatt) begrensninger på aksjeopsjoner ved statlig eierskap, (2) større bruk av lederlønnskomiteer, (3) full offentliggjøring av lederlønnskontrakten, (4) aksjeopsjoner og aksjetildeling bør utformes slik at de gir langsiktige insentiver og (5) mer treffsikre intensiver, dvs. at aksjer og aksjeopsjoner bør være renset for endringer i bedriftseksterne faktorer som råvarepriser, renter og valuta. Disse tiltakene hevder de spesielt vil ta hensyn til behovet for å samkjøre eiernes og toppledelsens interesse, og bidra til at toppledere blir belønnet for dyktighet og ikke flaks (makroøkonomiske effekter).

Last ned dokumenter

  1. Evalueringsrapporten (pdf, 670.5KB)

Gi tilbakemelding

Ser du en feil i de registrerte dataene? Hjelp oss forbedre metadatakvaliteten gjennom å sende oss en epost med informasjon om hva som er galt

DATE2010-12-15 04:41:42.777028
MODIFIED 2013-02-14 18:11:05.089766
CREATED 2010-12-15 04:41:42.777028
Direktoratet for økonomistyring, Pb 7154 St. Olavs plass, 0130 Oslo | E-post: evaluering@dfo.no | Personvernerklæring (Privacy policy)