Last ned som PDF

40 sider

1.66 MB

Forsiden av dokumentet Eventuell fredning av Vikanbukta våtmarksområde i Stjørdal kommune og effekter på antall birdstrikes ved Trondheim lufthavn, Værnes

Evaluering

Eventuell fredning av Vikanbukta våtmarksområde i Stjørdal kommune og effekter på antall birdstrikes ved Trondheim lufthavn, Værnes

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har i utkast til verneplan for sjøfuglområder i Nord- Trøndelag tatt med Vikanbukta i Stjørdal kommune, og området er foreslått som fuglefredningsområde av Direktoratet for Naturforvaltning. Luftfartsverket (nå Avinor) gikk i mot en slik fredning fordi dette kunne gå ut over sikkerheten for luftfarten ved Trondheim lufthavn, Værnes. I dette arbeidet med å finne ut hvor viktig Vikanbukta er for flysikkerheten i forhold til birdstrikes på Værnes, er det gjennomført 57 totaltellinger av fugl i Vikanbukta i perioden juni 2006 – juli 2007, og det er gjennom dette året sett på fuglenes naturlige bevegelsesmønstre og deres atferd ved eksperimentell forstyrrelse. Det er også undersøkt i hvor stor grad menneskelig forstyrrelse reduserer antall fugler som bruker området i dag, og om en økning i antall fugler kan forventes om området blir fredet. For å ha et best mulig grunnlag for feltarbeidet, ble alle birdstrikes ved Værnes i perioden 1986 – 2005 analysert. Antall birdstrikes var lavest om vinteren, og det var hyppigere kollisjoner på/ved selve flyplassen enn i luftrommet vest (over sjøen), eller øst for flyplassen. Måker var den fuglegruppa som dominerte med over 50% av alle birdstrikes der fugleart/gruppe var kjent. Det var ikke noen tydelig sammenheng mellom antall måker i våtmarksområdene Sandfærhus og Halsøen helt inntil flystripa, og birdstrikes med måker på Værnes. En liten topp i antall birdstrikes i april sammenlignet med andre flyplasser i Norge, indikerer at det store antall fugl som er i Stjørdalsfjorden på den tida øker faren for birdstrikes. Ingen fly eller helikopter til eller fra Værnes hadde noen innvirkning på fuglenes atferd i Vikanbukta, og bare unntaksvis på fugl helt inntil flystripa. Antall fugler i Vikanbukta gjennom året var for de fleste arter/artsgrupper atskillig lavere enn i for eksempel Halsøen som ligger helt inntil flystripa. Dette skyldes ikke vanlig menneskelig ferdsel, ettersom bare 40 av 244 skremte fugler forlot området og resten hadde intern forflytning. Signifikant flere fugler forlot området ved sterkere skremming som skyting og båttrafikk. Bare en av de skremte fuglene krysset flystripa eller dens forlengelse, men da i en slik høyde at det ikke var kollisjonsfare med fly. Normal flukt ble fulgt for 285 fugler som forlot Vikanbukta utover sjøen, og bare 10 av disse krysset flystripa eller dens forlengelse i en slik høyde at kollisjon med fly var mulig. Jakt og motorisert båttrafikk innenfor planlagt verneområde er svært sjeldent, og bidrar ikke til at antall fugler er lavt i Vikanbukta. Det er påvist svært få hekkende par i løpet av de to hekkesesongene prosjektet har vart. Et eventuelt vern av Vikanbukta vil ikke føre til flere fugler i området enn det er i dag. Om Vikanbukta ikke skulle bli vernet, sier Stjørdal kommune at området ikke vil bli nedbygd på kort sikt. Det er flere utfordringer i forhold til mulige birdstrikes ved Værnes i dag. Spesielt nevnes et stadig økende antall gjess som raster i våtmarksområdene på begge sider av flystripa og flyr på næringssøk oppover Stjørdalen. Dessuten nevnes alle de måkene som raster på yttersida av Langøra, og som kan bli skremt innover flystripa i langt større grad enn i dag hvis dette området åpnes og tilrettes for alminnelig ferdsel. Også trekk av ærfugl og kråker er nevnt.

Publisert

Eier

Miljødirektoratet

Utgiver

Miljødirektoratet

Utfører

Nord universitet

Forfatter

Magne Husby

Språk

norsk (bokmål)

ISBN

978-82-7456-525-8