Gå til hovedtekst

evalueringsrapport

Kulturminner i kommunene - midtveisevaluering. Erfaringer fra 12 kommuners arbeid med kulturminneplaner

Rapporten tilhører rapportseriene NIKU Oppdragsrapport.

Riksantikvaren startet i 2011 prosjektet «Kulturminner i kommunene» som skal vare ut 2020. Målet med satsingen er at 90 % av landets kommuner skal utarbeide egne lokale kulturminneplaner. NIKU har på oppdrag fra Riksantikvaren foretatt en midtveisevaluering av deler av prosjektet. Vi har foretatt telefonintervjuer med 12 norske kommuner. Disse kommunene kan deles inn i tre kategorier etter hvor de er i prosessen: 1. Kommuner som har søkt og fått støtte av Riksantikvaren for å utvikle kulturminneplaner og har fullført arbeidet (Sveio, Vinje, Vindafjord og Grong). 2. Kommuner som har søkt og fått støtte av Riksantikvaren for å utvikle kulturminneplaner, men som foreløpig ikke har fullført arbeidet (Rauma, Gran, Holmestrand og Vestby). 3. Kommuner som ikke har søkt støtte og foreløpig ikke har påbegynt arbeidet med å lage kulturminneplaner (Vågan, Alta, Tydal og Halden). I denne rapporten presenteres de viktigste resultatene fra denne undersøkelsen. Riksantikvarens økonomiske støtte blir av flere kommuner fremhevet som viktig for arbeidet. Mange kommuner har dårlig økonomi og ser bidraget som kjærkomment. Flere kommuner rapporterer samtidig at de mangler den kompetanse som er nødvendig for å starte opp eller fullføre arbeidet med lokale kulturminneplaner. Bidraget fra Riksantikvaren er således et viktig tilskudd til de kommunene som velger å kjøpe inn konsulenttjenester for å få fullført arbeidet. Samtidig viser undersøkelsen at de kommunene som i størst grad utfører arbeidet selv typisk vil ha et større eiendomsforhold til kulturminneplanen. Å engasjere lokale lag og foreninger er også positivt for den lokale kjennskapen til planarbeidet. De kommunene som ikke har noen umiddelbare planer om å lage egen kulturminneplan – eller de kommunene som har utsatt arbeidet – gjør det typisk fordi kulturminner blir bortprioritert til fordel for andre kommunale oppgaver de oppfatter som viktigere enn kulturminner, i alle fall på kort sikt. Det gjenstår i så måte et arbeid med å få flere kommuner til å se kulturminner som en ressurs, ikke bare en utgiftspost. Likevel er hovedinntrykket fra studien at majoriteten av kommunene finner kulturminner viktig og de aller fleste har ambisjoner om å lage egne kulturminneplaner. Emneord Kulturminneplan, Sveio, Vinje, Vindafjord, Grong, Holmestrand, Rauma, Gran, Vestby, Vågan, Tydal, Alta, Halden Avdelingsleder Berg,

Last ned dokumenter

  1. Evalueringsrapporten (pdf, 538.1KB)

Gi tilbakemelding

Ser du en feil i de registrerte dataene? Hjelp oss forbedre metadatakvaliteten gjennom å sende oss en epost med informasjon om hva som er galt

DATE2016-04-14 00:01:35.746582
MODIFIED 2016-04-14 00:01:36.137841
CREATED 2016-04-14 00:01:35.746582
Direktoratet for økonomistyring, Pb 7154 St. Olavs plass, 0130 Oslo | E-post: evaluering@dfo.no | Personvernerklæring (Privacy policy)