Gå til hovedtekst

evalueringsrapport

Nattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit

Rapporten tilhører rapportseriene Bioforsk rapport.

Denne undersøkelsen bygger på et treårig feltforsøk utført ved Bioforsk Øst Sæter (tidligere Planteforsk Sæter fagsenter), i årene 2003 – 2005. Formålet med prosjektet var å undersøke om søyer og ammegeiter vil beite i utmark på dagtid og komme tilbake om kvelden dersom mor og avkom er atskilt om dagen, men sammen i et kve om natta. Dernest å undersøke om dette opplegget kan være et aktuelt driftsopplegg for sau og ammegeit i deler av utmarksbeiteperioden. I vårperioden ble søyer og lam gradvis tilvent å være atskilt. Geiter og kje fikk ikke denne tilvenningsperioden. Kveperioden startet ved utslipp på utmarksbeite, og varte i seks uker. Søyene og geitene kom stort sett tilbake til kveet om kvelden, enten av seg selv eller som følge av lokking. Mot slutten av kveperioden ble det imidlertid et problem at flere søyer kom seint tilbake om kvelden, eller ble borte. Dette problemet begynte ca. 10 – 11 uker etter lamming. Det var en tendens til at det ble borte flere NKS-søyer enn spælsøyer. Både søyene og geitene beitet lenger unna kveet om morgenen enn om kvelden. Første uka i kveperioden beitet søyene nært kveet; deretter økte beiteavstanden suksessivt utover, og i slutten av kveperioden beitet søyene i områder ca. 500 – 750 m fra kveet om morgenen og ca. 250 – 500 m om kvelden. Geitene beitet også nært kveet første uka, men fra og med den andre uka ble beiteområdet utvidet til å omfatte hele området som de benyttet i kveperioden; innen henholdsvis ca. 50 og 500 m fra kveet om kvelden og morgenen. Mellom driftssystemet med kve og det tradisjonelle driftssystemet var det ingen forskjell med hensyn til vektendring hos søyene i perioden fra utslipp til høstveiing. For samme periode var det sikker forskjell mellom sauerase, med positiv vektendring hos NKS-søyene og negativ vektendring hos spælsøyene. I begge driftssystemene var geitene gjennomsnittlig litt lettere om høsten enn ved utslipp, men mellom driftsystemene var det ingen forskjell i vektendring. For perioden fra fødsel til høstveiing var det ingen forskjell i lammetilvekst mellom driftssystemet med kve (263 g pr. dag) og det tradisjonelle driftssystemet (268 g pr. dag). Mellom årene var det imidlertid store forskjeller i lammetilvekst, særlig om sommeren. I 2004 var gjennomsnittlig tilvekst om sommeren 276 g pr. dag, mens tilsvarende tilvekst i 2005 var 218 g. Gjennomsnittlig tilvekst pr. dag i kveperioden var i 2004 288 g og i 2005 156 g. I 2003 var gjennomsnittlig tilvekst i kveperioden 263 g pr. dag. Kjeene hadde i perioden fra fødsel til høstveiing tilnærmet lik tilvekst i de to driftssystemene; 112 g pr. dag i tradisjonelt system og 115 g pr. dag i driftssystemet med kve. På utmarksbeite hadde kjeene i begge driftssystemene ca. 100 g tilvekst pr. dag. I kveperioden var gjennomsnittlig tilvekst 115 g pr. dag. I 2003 og tildels i 2005, var det problemer med smittsom munnskurv på lam i driftssystemet med kve. Dyrene ble behandlet, og ved slutten av kveperioden var alle dyrene symptomfrie. Med unntak av ovennevnte problemer og noen få tilfeller av diarè hos lammene var helsetilstanden hos dyrene i driftssystemet med kve god. I driftssystemet med kve døde det to lam. 12 lam kom ikke hjem igjen om høsten i det tradisjonelle driftssystemet. Denne forskjellen mellom driftssystemene var statistisk sikker.

Last ned dokumenter

  1. Evalueringsrapporten (pdf, 184.9KB)

Gi tilbakemelding

Ser du en feil i de registrerte dataene? Hjelp oss forbedre metadatakvaliteten gjennom å sende oss en epost med informasjon om hva som er galt

DATE2010-10-27 16:50:50.138300
MODIFIED 2016-08-12 06:06:30.590072+00:00
CREATED 2010-10-27 16:50:50.138300
Direktoratet for økonomistyring, Pb 7154 St. Olavs plass, 0130 Oslo | E-post: evaluering@dfo.no | Personvernerklæring (Privacy policy)