Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Evaluering

Problemer har ikke kontortid akuttberedskapen i barnevernet

Norge ligger langt fremme med gode modeller for akuttberedskap i barnevernet, men det gjelder ikke i alle kommuner. Denne landsdekkende undersøkelsen viser at ikke alle barn i akutte kriser har mulighet til å få barnevernfaglig bistand etter kontortid. Alle landets kommuner med over 6000 barn under 18 år har akuttberedskap, mens to tredjedeler av kommunene med under 3000 barn under 18 år, var uten organisert beredskap. I 57 pst av kommunene var det ingen organisert akuttberedskap etter barneverntjenestens kontortid. Særlig kommuner med lavt befolkningsgrunnlag mangler beredskap. Kommuner som har et tilbud om akutt beredskap, har enten organisert dette med en bakvakt eller en barnevernvakt. Bakvakten er en person i barnevernet (oftest barnevernsleder) som er i beredskap og kan tilkalles dersom det er behov. Barnevernsvakt er et selvstendig organisert tiltak, som oftest lokalisert i tilknytning til politistasjonen. Tre fjerdedeler av befolkningen er dekket av akuttberedskap etter kontortid. Av de kommuner som har etablert en akuttberedskap, har 82 pst barnevernvakt og 18 pst bakvakt. I tilfeller hvor kommunen ikke har noe organisert tilbud etter kontortid, vil det være politi eller lensmann som rykker ut. Disse har sjelden den nødvendige faglige bakgrunnen for å gi barna et tilstrekkelig godt tilbud. Forfatterne etterlyser statlige retningslinjer. Å oppmuntre til økt samarbeid på tvers av kommuner i etableringen av tiltak er en vei å gå. Forfatterne gir uttrykk for at det er vanskelig å kreve at alle kommuner skal ha et tilbud om akuttberedskap, men man kan kreve at det etableres tiltak gjennom samarbeid mellom kommuner. Forskerne mener at det bør gis nasjonale retningslinjer for organisering, oppfølging og kontroll med akuttberedskapen i barnevernet etter kontortid, og at dette bør være et statlig ansvar.