Norge ligger langt fremme med gode modeller for
akuttberedskap i barnevernet, men det gjelder ikke i alle
kommuner. Denne landsdekkende undersøkelsen viser at ikke
alle barn i akutte kriser har mulighet til å få barnevernfaglig
bistand etter kontortid.
Alle landets kommuner med over 6000 barn under 18 år har
akuttberedskap, mens to tredjedeler av kommunene med under
3000 barn under 18 år, var uten organisert beredskap. I 57 pst av
kommunene var det ingen organisert akuttberedskap etter
barneverntjenestens kontortid. Særlig kommuner med lavt
befolkningsgrunnlag mangler beredskap.
Kommuner som har et tilbud om akutt beredskap, har enten
organisert dette med en bakvakt eller en barnevernvakt.
Bakvakten er en person i barnevernet (oftest barnevernsleder)
som er i beredskap og kan tilkalles dersom det er behov.
Barnevernsvakt er et selvstendig organisert tiltak, som oftest
lokalisert i tilknytning til politistasjonen. Tre fjerdedeler av
befolkningen er dekket av akuttberedskap etter kontortid. Av de
kommuner som har etablert en akuttberedskap, har 82 pst
barnevernvakt og 18 pst bakvakt. I tilfeller hvor kommunen ikke
har noe organisert tilbud etter kontortid, vil det være politi eller
lensmann som rykker ut. Disse har sjelden den nødvendige
faglige bakgrunnen for å gi barna et tilstrekkelig godt tilbud.
Forfatterne etterlyser statlige retningslinjer. Å oppmuntre til økt
samarbeid på tvers av kommuner i etableringen av tiltak er en vei
å gå. Forfatterne gir uttrykk for at det er vanskelig å kreve at alle
kommuner skal ha et tilbud om akuttberedskap, men man kan
kreve at det etableres tiltak gjennom samarbeid mellom
kommuner. Forskerne mener at det bør gis nasjonale
retningslinjer for organisering, oppfølging og kontroll med akuttberedskapen i barnevernet etter kontortid, og at dette bør
være et statlig ansvar.