Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Evaluering

Samtid: en lang historie en evaluering av museenes tusenårsprosjekt Dokument 2000

Dokument 2000 var norske museers fellessatsing ved tusenårsskiftet. Det representerte et stort og viktig skritt i retning av å utvikle arbeidet med å dokumentere og formidle kunnskap om det 20. århundrets kultur i Norge, med spesiell vekt på prosesser som har sitt opphav i tiden etter 1960. Initiativet kom opprinnelig fra Norsk museumsforbund, og forprosjektet ble finansiert av Norge 2000. Gjennomføringen ble finansiert av Norsk kulturråd, mens prosjektkoordinator ble knyttet til Sekretariatet for samtidsdokumentasjon og - forskning ved Maihaugen, med arbeidssted ved Norsk folkemuseum. Målene for prosjektet var relativt omfattende både kulturpolitisk, teoretisk og praktisk/metodisk. 1 Å dekke et kunnskapsbehov ved dette historiske vendepunktet ved å dokumentere viktige sider ved norsk natur, kultur og samfunnsliv. 2 Å få fram et resultat som er tenkt både som et kildemateriale for framtidens forskere og som et grunnlag for formidling ved museene. 3 Å gi samtidsdokumentasjon ved museene et løft gjennom fellestiltak, diskusjoner og kompetanseheving. 4 Å styrke kontakten med det øvrige samfunnet. Engasjere og nå fram til grupper som en ellers har vanskelig for å nå, ved å ta opp temaer som angår folk i deres dagligliv. 5 Å problematisere kulturminnevern i forhold til særtrekk ved samtiden. 6 Å diskutere og utarbeide etiske retningslinjer for samtidsdokumentasjon. Det ser ut at det bare er det første av de seks hovedmålene, ”å dekke et kunnskapsbehov ved dette historiske vendepunktet ved‘å dokumentere viktige sider ved norsk natur, kultur og samfunnsliv”, som kan sies å være oppfylt til fulle. Det andre hovedmålet, ”å få fram et resultat som er tenkt både som et kildemateriale for framtidens forskere og som et grunnlag for formidling ved museene”, må sies å være oppnådd i begrenset grad. Som vi har sett, er forestillingen om ”framtidens forskere” problematisk i denne sammenhengen. Her har det gått fram at det er prosjektene som enten rådde over eller maktet å knytte til seg vitenskapelig kvalifiserte medarbeidere, som var i stand til å smale inn et materiale som tilfredsstiller de metodiske minimumskravene som stilles til et materiale for at det skal kunne behandles vitenskapelig.